Del 1, av Kjell Sirnes
Historikken er skrevet basert på skriv om Djupvika utarbeidet i 2013 av Kjetil Molnes, samtaler jeg (Kjell Sirnes) har hatt med Bjørn Broholm (grunneier) og egne erfaringer.
Det er dokumentert at området var befolket allerede omkring år 600 e.kr.
Da ble Bygdeborga på Digerberget ved Digermulen bygd for å overvåke båttrafikken til og fra Ferjemannsbukta ved Nes.
Djupvika har gjennom tidene hatt flere navn, som Juviken, Diuig, Dypwig, Dyvigen og så Djupvika fra 1886. Navnet kommer fra bukta og sjødybden som er omkring 60 meter.
En antar at Djupvika gård ble ryddet og bebodd i perioden 1000-1350. Svartedauen kom i 1349, og da lå gården brakk til 1640. I 1665 var det grunnlag for at 2 familier kunne drive og leve av gården, i 1667 tilhørte gården Rein kloster i Rissa, og ble i privat eie i 1764. Gården ble regnet som et stort bruk fram til
1895, da nordre del av eiendommen ble skilt ut og fikk navnet Nordheim. Jørgen Broholm (far til Bjørn) overtok som eier i 1949 og Bjørn i 1994.
I Djupvika har det vært flere bruk. I Sørvika var det en kort periode etter 1800 et lite bruk og en sag i drift. Sveplassen var bebodd i perioden 1815-1860, og Mevika var bebodd og drevet fra 1936- 1963, av Bjørns besteforeldre.
Bjørn Broholm sin far forpaktet Løvtangen gård på 40-tallet, de flyttet så til Mevika i 1947 og til Djupvika gård i 1949, der de drev gården fram til 1962 . Jorda ble så forpaktet og drevet fram til 2010.
Første hytte (Høgsten) kom i 1938. De fleste av de «eldre» hyttene ble satt opp på slutten av 50-tallet og starten av 60-tallet. Den gangen måtte en gå fra Nordaunet eller benytte bråttransporten fra Langstein. Skipper Torleif Lian og senere Ivar Eidsmo kjørte nesten i all slags vær, og la til inne ved berget, for det
var ingen kai/brygge. Alt av bygemateriell måtte fraktes sjøveien fra Langstein eller Undlien kai, så båt lærte vi tidlige å kjøre. Vei fram til Djupvika ble først laget i 1970, med parkering der bommen/aviskasse er i dag.
Gården ble tidlig et samlingspunkt for oss unger i Djupvika. Det ble lekt «gjemsel» og «spark boksen» hver kveld. Dette ryktes ut over Djupvika, og det kom unger fra Løvtangen-området for å være med. Vi var mange barn født på 50-tallet, så alle fant noen å leke med. Det var et meget godt miljø å være i med stor frihet, der vi fort lærte å håndtere båt, fiske og forskjell på flo og fjære.
Kjell Sirnes
Del 2, av Kjetil Molnes
Avdøde Kjetil Molnes laget i sin tid en samling tekster som beskriver Djupvika og omegn, områdets historie samt at han har forfattet en sang om vårt deilige paradis, Djupvika.
Spennende og verdifull informasjon.
Takk til Mona Molnes som har delt dette med oss.